866 - Handlingsplan for arbeid med psykisk helse - 2017/2018

1. Innledning og mål

Handlingsplanen skal sikre at ansatte og elever ved Dalane videregående skole har en reflektert praksis innenfor området psykisk helsearbeid for elevene. Handlingsplanen skal beskrive skolens arbeid knyttet til elevenes psykiske helse. I dette ligger: livskvalitet, trivsel, mobbing, rusavhengighet, psykiske plager og psykiske lidelser.

Skolen kan bidra til elevenes psykiske helse ved å gi elevene gode mestringsopplevelser i skolehverdagen gjennom forutsigbarhet og oppfølging.
I Ung Data-undersøkelsen i 2016 kommer det fram at urovekkende mange elever ved Dalane vgs. opplever at de har et depressivt stemningsleie.
Helsefremmende skoler kjennetegnes ifølge Major og Dalgård (2011, s.1.) av:

  • at elevene er en del av et fellesskap med jevnaldrende
  • at elevene opplever å mestre skolearbeidet
  • et miljø der elevene ikke blir mobbet

Mål med handlingsplan for psykisk helse er:

  • Å sikre lærere og elever økt kunnskap om psykisk helse
  • Å øke læreres kunnskap om hjelpeapparatet og om hvordan hjelpeapparatet kan bistå med tilrettelegging for den enkelte elev
  • Å konkretisere ansvarsfordeling, framdrift og evaluering av tiltakene ut fra skolens behov og ressurser
  • Å etablere et tverrfaglig samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere

2. Hva består handlingsplanen av?

Handlingsplanen for psykisk helse er todelt.

Første del: Reflekterer omkring psykisk helse og skolens ansvar.

Andre del: Synliggjør ansvarsfordelingen i organisasjonen.  
Denne delen inneholder oversikt over:

  • hva vi allerede gjør
  • hvor vi trenger å utvikle kompetanse
  • hvor vi vil sette inn tiltak

3. Hva er psykisk helse?

En god psykisk helse kjennetegnes ved evne til

  • å mestre tanker, følelser, egne handlinger og
  • å kunne tilpasse seg endringer og takle motgang

WHO (World Health Organisation) definerer psykisk helse slik:
”Tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en effektiv og produktiv måte og har mulighet for å bidra overfor andre og i samfunnet. Dette omfatter utvikling av følelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt evne til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet.”

Normalitet og risikofaktorer for psykisk lidelse

Det er naturlig å legge til grunn at elevene er i en fase av livet som er preget av en sterk emosjonell og hormonell utvikling, noe som naturlig fører til opplevelser av usikkerhet og utrygghet. Mange elever rammes av psykiske plager med tydelige symptomer, men uten at dette innebærer en diagnose. Slike ungdommer kan være en risikogruppe som skolen bør være oppmerksom på.

Faresignaler kan være:

  • Søvnproblemer
  • Stort og udokumentert fravær
  • Lite mosjon og/eller usunt kosthold
  • Manglende følelse av mestring og trivsel
  • Negativ læringskultur eller klassemiljø

Psykiske lidelser gir symptomer som er så belastende, og av en slik karakter, at det stilles diagnose og gis behandling etter bestemte kriterier. 

4. Tiltak for å ivareta en god psykisk helse

  • Forebyggende aktiviteter på klasse og skolenivå med fokus på trivsel 
    • Obligatorisk oppstartsamtale for alle elever
    • Forkurs for de elever som har behov for det
    • Bruke VIP-makkerskap i alle klasser
    • Forutsigbarhet – tydelige mål for læringen
    • Styrking av relasjoner lærer-elev og elev- elev imellom
    • Kontaktlærerkurs
    • Styrke samarbeidet mellom klassens lærere
    • Legge til rette for en god praksis i vurderingssituasjoner Styrke kompetansen på minoritetsspråklige elevers utfordringer og legge til rette for at disse kan gjennomføre videregående skole Generell informasjon om psykisk helse Legge til rette for et godt samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten.
  • Spesielle tiltak; 
    • Tett oppfølging av elever i risikosonen og elever med psykiske lidelser 
    • Kartlegge hybelboere og eventuelt sette inn tiltak ved behov 
    • Legge til rette for et tilpasset helsetilbud til elever med behov for det
    • Identifisere elever som er i risikosonen for «drop out», slik at de ved tett oppfølging har økt forutsetning til å fullføre og bestå videregående skole.

5. Struktur i organisasjonen og ansvarsfordeling

pyramide

5.1 Elevrettet støtteapparat

5.1.1 Faglærer skal ha som mål at elever opplever klassemiljøet og læringsmiljøet som trygt og inkluderende. Faglærer legger til rette for varierte arbeidsmetoder og vurderingspraksis. Lærer skal hjelpe eleven til å sette seg realistiske og individuelle mål. Den enkelte elev skal ha utfordringer som står i forhold til sitt kompetansenivå. Fagsamtaler med den enkelte elev kan avklare utfordringer elever har i faget. Når faglærer opplever at en elev viser tegn til endret atferd, uro, høyt fravær, at eleven isolerer seg eller ikke fungerer i gruppa, skal han/hun snakke med eleven og være åpen om sine observasjoner. Dette tas videre med kontaktlærer.

5.1.2 Kontaktlærer arbeider med å etablere et godt og trygt klassemiljø, som er et nødvendig grunnlag for at det ikke skal forekomme mobbing i oppstarten. Kontaktlærerne får informasjon fra leder av ressursteam via sin avdelingsleder, fra elevene selv, rådgiverne eller faglærerne og har samtaler med elevene/foresatte. Kontaktlærer sørger for å videreføre nødvendig informasjon til alle klassens faglærere, og ved behov, til avdelingsleder/rådgiver. Kontaktlærer skal ha et ekstra fokus på elever som bor på hybel.

5.1.3 Klassemøter holdes jevnlig etter oppsatt plan. I disse møtene drøftes klassens læringsmiljø, arbeidsmåter og vurderingspraksis. Man diskuterer også behov for oppfølging og tilrettelegging.

5.1.4 Avdelingsleder bistår kontaktlærerne i oppfølging av enkeltelever og i arbeid med klassemiljø. Avdelingsleder får oversikter over fravær i klassene med informasjon fra kontaktlærer om elever som må følges opp. Avdelingsleder får også melding fra kontaktlærerne om elever som har en slitsom skolehverdag, og samarbeider med rådgiverne om å finne god tilrettelegging. Man må være oppmerksom på utfordringer for elever som bor på hybel.

5.1.5 Sosialrådgiver Skolen har en sosialrådgiver i 60% stilling. Sosialrådgiveren besøker alle klasser etter skolestart for å presentere seg og fortelle om hva han kan bistå elevene med. Han har kontortid der elevene kan avtale samtaler. Han er også involvert i skolens arbeid med tilrettelegging for elever med behov for det. Når det gjelder elevenes psykiske helse, har sosialrådgiveren fokus på å kartlegge elevenes behov for hjelp og bidra til at de som trenger det får kontakt med helsesøster, PPT eller andre instanser som kan bidra. Sosialrådgiver og helsesøster vil i løpet av skoleåret arrangere kurs i livsmestring for grupper av elever.

5.2 Støttefunksjoner

5.2.1 Helsesøster har kontor på skolen hver dag. Vi har inneværende skoleår 3 ulike helsesøstre som deler på kontortiden. Time kan bestilles på oppslag i ekspedisjonen, eller ved å bruke SMS. Hun tar imot henvendelser av ulik karakter, tilbyr undervisning etter avtale med lærer og har også fokus på elevenes psykiske helse. Helsesøster gjennomfører kurs i livsmestring sammen med sosialrådgiver.

5.2.2. Pedagogisk psykologisk tjeneste har arbeidstid på Dalane vgs. hver mandag. Representanten derfra deltar i skolens samordningsmøter og i ressursteamets møter hver uke. Han utarbeider sakkyndige vurderinger angående elever som trenger spesialundervisning, og deltar i ulike samarbeidsmøter med elever og foresatte. Han kan etter henvisning ta imot enkeltelever til samtale.

5.2.3 Skolens vernetjeneste har også ansvar for elevenes skolehverdag og skolen har formulert innarbeidede framgangsmåter ved krenkelser og mobbing

5.2.4 Elevrådsstyret har representanter fra alle utdanningsprogram. I elevrådsmøtene er det naturlig at psykisk helse, og særlig stress, vil være ett av temaene som tas opp, bl.a. via besøk av helsesøster. 0-visjonen for mobbing er et fokus. Elevombudet og mobbeombudet i Rogaland besøker elevrådet, og de tilbyr rådgivning både generelt og i enkeltsaker.

5.2.5 Skolemiljøutvalgets ansvarsområde er å bidra til å skape et godt skolemiljø. Utvalget vil sette fokus på elevenes psykiske helse og elevenes psykososiale miljø ved å ha dette som fast tema på møtene.

6. Tiltak ved Dalane videregående skole

I dette kapittelet vil vi presentere tiltak som vi vil iverksette fra og med skoleåret 2017/18. 

Generelle tiltak

  • øke kunnskap om psykisk helse
  • øke fokus på hvordan vi kan forebygge psykiske problemer blant skolens elever
  • øke kunnskap om hvordan vi møter elever som sliter
  • øke kunnskap om hva skolens ansatte generelt kan gjøre i oppfølging av elever med psykiske vansker og psykiske lidelser

Kontaktlærer

- Skolen vil intensivere arbeidet med å etablere et godt og trygt klassemiljø gjennom prosjektet Makkerskap, som fra skolestart, høsten 2017 er innført i alle klasser ved Dalane VGS. 

- Kontaktlærer vil i løpet av de to første skoleuke gjennomføre oppstartsamtaler med fokus på å bli kjent med elevene, deres forutsetninger og forventninger. Informasjon som kontaktlærerne får gjennom denne samtalen vil videreføres til avdelingsleder/ rådgiver med elevansvar og tatt med i klasseråd der det er nødvendig.

- Kontaktlærer vil videreføre skolens fokus på et godt hjem-skole samarbeid. Det er også viktig at kontaktlærerne kartlegger og følger opp elever som bor på hybel.

- Kontaktlærerkurs vil bli avholdt.

Faglærer

- Det er forventet at faglærere benytter seg av de sosialpedagogiske muligheter som ligger i VIP-Makkerskap.

- Faglærere må kontinuerlig vurdere arbeidsformer, vurderingsmåter og læringsmiljø som fremmer den enkelte elevs psykiske helse.

Ressursteamet 

- Teamet vil arbeide for at informasjonen om enkeltelever som går ut til kontaktlærerne er systematisk, kommer i god tid og i et hensiktsmessig format. 

- Ressursteamet skal også ha ansvar for å avklare og informere om hva skolen gjør i forhold til oppfølging av elever som har diagnoser.

Sosialrådgiver

- Skal fange opp og følge opp elever via elevhenvendelser. 

- I samråd med ressursteamet kan rådgiverne kartlegge hvilke behov skolen har for opplæring i tema knyttet til elevenes psykiske helse.

- Sosialrådgiver deltar på alle klassemøtene i starten av skoleåret der faglærere blir informert om enkelt-elevers spesielle utfordringer. Hensikten er å legge til rette for at den enkelte elev blir best mulig ivaretatt.

- Sosialrådgiver vil gjennomføre besøk i alle klasser, der psykisk helse blir tatt opp som et av flere tema. 

- Rådgiverne vil være med å skape trygghet og sikre kvalitet ved å formidle en tydeligere avklaring/avgrensing av hva som forventes av faglærernes oppfølging.

Helsesøster vil utvikle en opplæringspakke for faglærerne der de får informasjon om hvordan snakke om psykisk helse med elevene. Ved behov kan også skolepsykolog/PPT bidrag.

Besøke alle vg1-klassene med to tema: psykisk helse/normalitet. Hun vil også utvide og utvikle kurset om stressmestring.

Helsesøster vil besøke vg2/vg3-klassene ved etterspørsel om tema omkring psykisk helse, rus og seksualitet.

Elevråd vil bli tatt med i en kartlegging av det psykososiale miljøet på skolen via klassenes tillitselever. Elevrådet vil bli oppfordret til å arbeide for å styrke det psykososiale miljøet gjennom flere elevinitierte trivselstiltak. Det kan være aktuelt å sette opp psykisk helse som tema på elevrådsmøter for å øke kompetansenivået hos elevene og invitere helsesøster og eventuelt mobbeombudet.

Skolemiljøutvalget vil diskutere hva som er et godt skolemiljø, med god psykisk helse som en viktig del. Med bakgrunn i den kunnskapen vi har om det psykososiale miljøet ved skolen kan utvalget sammen med andre bidra til tiltak for å øke trivselen og bedre den psykiske helsen

  • Samarbeidet mellom kontaktlærer, avdelingsleder og rådgivere videreføres for tidlig å fange opp elever i risikosonen og elever med psykiske lidelser.
  • Skolen legger til rette for et tett skole-elev/hjem- samarbeid - bl.a. ved overføringsmøter med foresatte, slik at elever som en tenker vil slite med å fullføre og bestå videregående skole, kan bli ivaretatt på en best mulig måte.
  • Overføringsmøter med rådgivere ved ungdomsskolene i Dalane.
  • Helsesøster og PPT bidrar inn i de prosessene der det er snakk om psykisk sykdom.
  • Innføring av VIP Makkerskap i alle klasser ved skolen.
  • Livsmestringskurs – Undervisningsopplegget «Leve mer, Gruble mindre»
  • Spesielt rettet mot Vg2- Vg3 og Vg4 elever.
  • Gjennomføres av helsesøster og sosialrådgiver.
  • Informasjon om radikalisering til personalet på en av P-dagene/ fellessamlingene.
  • «Jentegruppe» for elever på yrkesfag som har valgt utradisjonelt utdanningsprogram.

8. Avslutning

Denne handlingsplanen er forankret i ledelsen ved skolen og gjennomgått med hele personalet. Den vil bli evaluert og redigert hvert år

Del denne artikkelen på: